Bakgrunnen for inngrepssøksmålet var at Torbjørn Kvassheim ble meddelt norsk patent nr. NO168151 i 1992 for en framgangsmåte for telling av enkeltgjenstander eller individer, som f.eks. fisk, og et telleapparat egnet for gjennomføring av framgangsmåten. Gjennom Kvassheims foretak AquaScan ble det produsert en fisketeller for kommersielt salg til fiskenæringen. I 1998/99 tok en av kjøperne til det ferdige produktet kontakt med forskningsinstitusjonen SINTEF med ønske om bistand til utvikling av en ny type fisketeller som skulle sikre en mest mulig nøyaktig beregning av antall fisk og av vekten på fisken. Ved prosjektets avslutning overleverte SINTEF blant annet algoritmer og dataprogram med kildekode til oppdragsgiveren som på sin side satte i gang med produksjon og salg av en fisketeller i konkurranse med AquaScans fisketeller.

 

Kvassheim anla sak mot Brødrene Wingan AS med påstand om at selskapet ikke kunne utnytte oppfinnelsen og med krav om erstatning. I søksmålet ble det konkludert med patentinngrep i lagmannsretten etter en frifinnelse i tingretten.

 

Selvstendig søksmål ble også anlagt mot SINTEF i 2004 med krav om erstatning for patentinngrep. Tingretten konkluderte med frifinnelse som  senere ble bekreftet i Lagmannsretten. Høyesterett omgjorde avgjørelsen til Lagmannsretten, og konkluderte med at SINTEF hadde begått middelbart patentinngrep.

 

Høyesteretts flertall tolket patentlovens § 3 slik at det å frembringe ny kunnskap ikke innebærer at man ansvarsfritt i forhold til patenthavere på området kan utnytte kunnskapen kommersielt ved å levere fra seg produktene av kunnskapen. Høyesterett kom til at ved å overlevere dataprogrammet med kildekoder hadde SINTEF overlevert "midler", jfr. patentloven § 2, 2.ledd, det vil si et verktøy til å utøve oppfinnelsen og ikke kun rene forskningsresultater. Dermed kunne SINTEF ikke fritas for ansvar med den begrunnelse at middelet ble frambrakt ved forskning, jfr. "forskningsunntaket" i patentloven § 3, 3. ledd nr. 3. Oppdragstakeren, i dette tilfelle SINTEF, har et selvstendig ansvar, også uavhengig av oppdragsgiveren. Ved å ta seg betalt for forskningen og dataprogrammet som resultat av denne har SINTEF indirekte dratt nytte av oppfinnelsens økonomiske verdi, selv om de ikke har direkte kommersialisert oppfinnelsen selv. Dommen ble avsagt under dissens (3-2).

 

Les hele dommen her

 

Dommen vil være viktig for forskningsinstitusjoner som driver med kommersielt utnyttbar forskning ettersom de bør være oppmerksomme på at muligheten for å begå et patentinngrep også er til stede når de leverer "midler" til utnyttelse av forskningen for kommersielle formål.

 

For Acapo AS:  Katja Reitan